Tur over “Vidden” - Ulriken -> Fløyen
onsdag, juli 28th, 2010I går hadde jeg og mine småjenter på 5 og 9 år oss en tur over Vidden, en fantastisk tur på mange måter.
Først tok vi “Ulrikenbussen”, en toetasjes buss som går opp til Ulriksbanen. Kjempegøy å få sitte oppe og jentene var strålende førnøyd. Deretter bar det opp til Ulriken med Ulriksbanen noe som for oss alle var en opplevelse. Jeg har for egen del sagt jeg aldri kommer til å ta den banen, men hva gjør man ikke for ungene? Det gikk overraskende fint og jeg gjør det gjerne igjen.

Deretter startet ferden mot Fløyen.
Ganske raskt klarte 9-åringen å trakke i en gjørmedam. Hun ble heldigvis mer skitten enn våt, så vi gikk leende videre.

I starten er det jenvt og trutt litt og litt oppover før man er på den såkalte vidden. Det er ganske fint å gå over og ganske fredelig. Det var en del andre som også gikk over, men likevel ikke flere enn at vi gikk lange perioder uten å se noen. Noe av det kjekke var at mange tok seg tid til å stoppe og skryte over jentene for så flinke de var. Det er utrolig hva det gir av ekstra energi.
Vi hadde oss noen spisepauser på veien, men ellers gikk vi jevnt og trutt. Jeg var og er fortsatt kjempeimponert over hvor utrolig flinke jentene var. De gikk og gikk og selv om de ble ganske så sliten på slutten så gikk de videre og videre.




Ved den nest siste pausen vår var småjentene skikkelig sliten og måtte ha seg en liten hvil. Men, det varte ikke lenge før de var på beina igjen.

Da vi gikk nedover fra Rundemannen mot Fløyen fikk vi se en huggorm. Dette har vi aldri sett før, så vi ble litt forfjamset, men reagerte med å le skikkelig. Vi gikk videre nedover og bare skrattet og lo. Både av tretthet, men også av forfjamselse. Det var i alle fall spennende!!
Nede ved Fløyen vanket det hot-dog og en liten pose chips til jentene. De ville ha isen tilgode til en annen gang. De koste seg og lekte en stund på lekeplassen før vi vendte nedover mot sentrum med Fløybanen
Vi fikk også kikket litt på utsikten som er fantastisk fin både fra Fløyen og fra Ulriken. Her fra Fløyen

Fløybanen


I dag da vi våknet var vi alle tre stive og støle i kroppen, men etter hvert har det gått veldig greit over. Eneste som sitter igjen er tankene om en kjempeflott tur og ikke minst en veldig stolthet over jentene som var så utrolig flinke. 5 1/2 times gange er ganske mye for små føtter, men det var ikke klaging å spore. Tøffinger!
Blir nok en slik tur igjen ved en senere anledning, men det tror jeg ikke blir før til neste år




















































































